Høyesterett avsa 08.12.2022 dom i en sak om krav om erstatning. Det gjaldt nerveskade som medførte kroniske smerter som en kvinne fikk under en operasjon for urininkontinens. Saken gjaldt krav om erstatning etter unntaksbestemmelsen i pasientskadeloven § 2 tredje ledd om særlig stor eller uventet skaden. Høyesterett kom til at vilkårene for erstatning ikke var oppfylt.
Kort om saksforholdet
En kvinne hadde i flere år vært plaget av urininkontinens. Det ble derfor gjennomført en slyngeoperasjon. I etterkant av operasjonen fikk hun smerter og en rar følelse i det høyre beinet. Det viset seg at hun hadde fått en smertelidelse på forsiden og undersiden av låret som følge av klem eller strekk i en nerve i lyskebåndet. Kvinnens søknad om erstatning ble avslått av både Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda. Det ble derfor tatt ut stevning for tingretten da retten fant at det forelå en særlig stor eller uventet skade. Tingretten tilkjente erstatning. Staten anket saken inn for lagmannsretten, som kom til at det ikke var grunnlag for erstatning.
Spørsmålet Høyesterett skulle ta stilling til var om det forelå ansvarsgrunnlag. Partene var enige om at det forelå en pasientskade og at det var årsakssammenheng mellom skaden og operasjonen.
Høyesteretts vurdering av erstatning
Høyesterett viste først til at kvinnen bygget sitt erstatningskrav på pasientskadeloven § 2 tredje ledd. Bestemmelsen lyder
«Selv om det ikke foreligger grunnlag for erstatningsansvar etter første og annet ledd, kan det unntaksvis ytes erstatning når det har skjedd en pasientskade som er særlig stor eller særlig uventet, og som ikke kan anses som utslag av en risiko som pasienten må akseptere. Det skal legges vekt på om det er gitt tilstrekkelig informasjon på forhånd.»
Det ble deretter vist til at Høyesterett selv har lagt til grunn at bestemmelsen er en snever unntaksregel, som baserer seg på angitte kriterier. Retten viste til sin egen oppsummering i Rt. 2013, s. 653, hvor det fremgår at
«Oppsummert viser rettskildene at unntaket i § 2 tredje ledd er en sikkerhetsventil som skal brukes med forsiktighet. Bestemmelsen gir grunnlag for å tilkjenne erstatning i noen tilfeller hvor det ville virke støtende ikke å tilkjenne erstatning. Den gir ikke anvisning på en fri rimelighetsvurdering».
Sentrale momenter ved vurdering av erstatning
Deretter anga Høyesterett at de sentrale momentene ved vurderingen er indikasjonsstillingen, skadehyppigheten og skadens omfang. Dette munner ut i en helhetsvurdering av om det foreligger et markert misforhold mellom skade og pasientens sykdom, som dermed ligger utenfor det pasienten må akseptere.
Når det gjaldt indikasjonsstillingen, som også kan omtales som viktigheten av inngrepet, kom retten til at denne lå på et mellomnivå. Den lå betydelig lavere enn ved behandling av livstruende skader, men høyere enn ved behandling knyttet til skader som pasienten kunne leve ganske greit med.
Deretter så Høyesterett på som skaden var «særlig stor». I denne sammenheng ble det koblet til størrelsen på den varige medisinske invaliditeten fastsatt av medisinsk sakkyndig. I den konkrete saken ble kvinnens varige medisinske invaliditet anslått å være opp mot 30 prosent. Retten fant imidlertid, som et utgangspunkt, at varig medisinsk invaliditet på 35 prosent fremstod som et veiledende utgangspunkt for når det kunne være aktuelt å tilkjenne erstatning etter bestemmelsen. Retten kom dermed til at kvinnens skade ikke kunne betegnes som «særlig stor».
Høyesterett vurderte deretter om skaden vær «særlig uventet». For den konkrete skaden i saken var sannsynlig forekomst av vedvarende smerter under én prosent. Høyesterett presiserte at det som har betydning ved denne vurderingen er om skaden etter sin art og omfang ligger helt utenfor det som er påregnelig. I den konkrete saken ble dette et spørsmål om risikoen for nerveskade med alvorlige følger som følge av operasjonen. Retten kom til at dette var et grensetilfelle, og tok ikke stilling til om momentet, men presiserte at terskelen for at en skade skal anses som «særlig uventet» ligger høyt.
Høyesterett konkluderer med
I helhetsvurderingen tok Høyesterett utgangspunkt i at kvinnens skade lå lavere enn utgangspunktet på minst 35 prosent medisinsk invaliditet. Dette talte mot at tålegrensen var nådd. Inngrepet ble ikke ansett som viktig medisinsk sett, men hadde betydning for kvinnens livskvalitet. I motsatt retning trakk at kvinnen måtte leve i mange år med sine smerteplager, var blitt 60 prosent ufør og ikke lenger kunne arbeid i full stilling. Det ble også lagt vekt på at det i alle fall ikke manglet mye på at skade måtte anses som uventet. Retten uttalte imidlertid at det ble lagt større vekt på at skaden ikke var blant de største, enn på at risikoen for skaden var lag. Konklusjonen ble derfor at det ikke forelå et slikt markert misforhold mellom skaden og lidelsen som foranlediget behandlingen, at grensen for hva pasienten måtte akseptere, var overskredet. Det ble derfor ikke tilkjent erstatning.
Vi bistår gjerne i din sak!
Indem Advokatfirma har lang erfaring med å bistå klienter med søknad om erstatning ved feilbehandling etter operasjon. Kontakt oss gjerne for en uforpliktende samtale
Få hjelp av advokat i dag!
Når du sender inn skjemaet så vil en av våre advokater ta en innledende og uforpliktende vurdering av saken din. Du vil normalt høre fra oss samme dag, og senest innen en virkedag.
Du kan også nå oss på telefon 22 00 88 88 eller e-post post@indem.no.
